onsdag 18. februar 2009

Filosofi og kjønnssyn

Filosofene har alltid hatt forskjellige meninger om saker og ting, siden det er det som skiller dem. Likheter og ulikheter mellom kvinner og menn har vært et viktig tema blant filosofene, og da spesielt for en stund tilbake. I gamle Hellas, da Aristoteles, Planton og Sokrates gikk rundt i gatene skulle man tro at kvinnesynet var noe lunde det samme, på grunn av datidens spissede kvinnesyn. Men merkelig nok stemmer ikke dette i alle tilfeller.

I antikkens Hellas ble kvinner generelt sett ned på. De var så godt som ekskludert fra det offentlige liv. En av grunnene til at kvinnene på den tiden fikk seg en knekk var faktisk innføringen av demokratiet. Selvsagt var det bare menn som hadde stemmerett og kunne da bestemme alt de ville over kvinnene. Kvinnens rolle i antikkens Hellas var nærmest som en fødemaskin. formålet med et ekteskap var hovedsaklig å få barn. Kvinnen skulle stelle barn, hus og hjem. Menn hadde alle de offentlige rollene, til og med kvinnerollene på teater!

Aristoteles (384-322 fvt) var alt i alt enig i alt dette, men kanskje han også drog det hele litt lenger. Han mente for ekselmpel at kvinner manglet noe. De var "defekte menn", som ikke skulle ha noen rettigheter. Det eneste han synest at kvinner burde ha kontrollen på var husholdning. Kvinner var i grunnen bare et verktøy for å lage barn. Aristoteles hadde nok mye skyld i kvinne-rasismen på den tiden og tidene som fulgte, for det var hovedsaklig hans syn om kvinner som ble brukt videre og ble dratt helt inn i den katolske kirken.

Meningene til Aristoteles' læremester, Platon, var faktisk ganske forkskjellige. Platon mente den biologiske forskjellen mellom kvinner og menn ikke hadde noen nevneverdig betydning. Men det som kanskje skiller han mest fra Aristoteles var synet på egenskapene og kvelitetene til kvinner. Han mente blant annet at praktisk anlegg og itelektuelle evner ikke var forskjelige fra mann til kvinne. Kvinnene burde gjøre det samme som mennene så lenge de hadde kapasitet til det. Hvem som helst, både kvinner og menn, kunne etter Platons mening bli filosof, lege eller jurist (osv) viss de bare var kvalifisert til det. Platon kan derfor regnes som en av de første kvinnesaksforkjemperne, men hans meninger påvirket datiden og ettertiden mye mindre enn Aristoteles sine. Platon ble kritisert pga kvinnesynet sitt, mest fordi datidens tradisjoner og skikker motsa Platon. Hadde Platons meninger blitt hørt like godt som Aristoteles' hadde nok kvinnehistorien sett ganske så forskjellig ut fra det den er blitt.

Kristendommen har ikke alltid hatt et veldig positivt bilde på kvinner. Om Aristoteles har delvis skyld i dette kan diskuteres men i flere kulturer har kvinner hatt et lavt status. Kirkelæreren Augustin av Hippo (354-430) er en viktig skikkelse innen kristendommen. På denne tiden rådde fremdeles meningene til Aristoteles med svært lite forrandriner. Augustin var ikke alene med å mene at kvinne var en mislykket mann og et underordnet vesen. Disse meningene om kvinner varte også til 600-tallet da det ble åpnet en debatt om kvinner virkelig var mennesker. Konklusjonen ble da at kvinnene var en del av menneskeslekten, selv om de var fulle av feil. Dette kvinne synet ble gradvis bedre og bedre når tiden gikk, men det gikk seint.

I Norge fikk kvinnene en brå knekk når kristendommen ble innført. I vikingsamfunnet med norrøn mytologi, hadde kvinnene ofte høyt status. Man har for ekspempel funnet vikinggraver med kvinner som har like mange gaver og utstyr til "veien videre", enn vikinghøvdinger. Da kristendommen kom til Norge, kom det også en kraftig mansdominerende tradisjon, og kvinnene fikk kjapt lavere status.
Kvinnesynet til blant annet Aristoteles har dermed påvirket mye i spesielt kristen religion i verden, og satt sine spor i lang tid.

mandag 16. februar 2009

Kan tanker flytte en bil?

Tro og tanker påvirker mye i verden, både inni oss mennesker og hva vi gjør. Tanker har makt, men er det nok til å flytte en bil? Nå skal jeg ikke ta dette altfor bokstavelig og prøve å forklare at tanker kan fysisk flytte en bil, men de kan uten tvil utrette mye. Mye vi ikke forstår.

Tro flytter fjell, heter det seg. Skal vi tro David Copperfield og resten av magikergjengen er tanker nok til å teleportere seg selv til den andre siden av kloden, eller til å få for eksempel en bil til å forsvinne. Jeg tviler på at tanker har en slik kraft, men at den har en stor kraft på oss mennesker er det liten tvil om. I disse tider har vi fått høre mye om dette. Snåsamannen som stiller diagnoser og kurrerer tusenvis av syke nordmenn. Kan det stemme ta han har krefter i seg til å stille en diagnose bare ved å føle på pasientene? Dette skulle jo være fysisk umulig etter min mening! Men er det "psykisk" mulig? I følge pasientene, vitner og et håndknippe leger er det i hvertfall det. Er det tankenes å energienes kraft, placeboeffekt eller rett og slett bare flaks fra Snåsamannens side? Noe som fikk meg til å ha mer tro på Snåsamannen og hans evner, enn andre healere, var at han ikke tok betalt for sine tjenester. Han gjorde det for å hjelpe og ikke bare for å tjene penger. Jeg skal innrømme at jeg er skeptisk til ting som har med tankekraft, energier og healere å gjøre, men Snåsamannen er en av de bedre. En vanlig healer som tar betalt, tror jeg er en som KAN utnytte tankekraften, men ikke ved hjelp av varme hender osv.

Placeboeffekten tror jeg har skyld i at mange blir friske av å benytte seg av healere, klaresynte ol. Denne effekten er et merkelig fenomen som man ikke akkuratt forstår seg på, men det kan se ut som det er "tankens kraft" som gjør at man til slutt blir kvitt plager eller sykdom. Det er ikke til å stikke under en stol at det er rart at folk kan bli helt frike bare de TROR de benytter seg av en behandling som skal hjelpe. Å da må man virkelig tro det også, og ikke bare prøve å innbille seg det. Jeg mener på å ha hørt at det hjelper mot sykdom (f eks kreft) viss man har en positiv og optimistisk holdning under sykdomstiden. Hvorfor?

At tanker har eg større kraft på vår egen kropp og helse, enn vi tror, kan godt være tilfelle. hvordan kan vi ellers forklare mystiske ting som f eks placeboeffekten? Tilfeldigheter? Neppe.. Dessuten vet vi faktisk svært lite om menneskehjernen. Vi vet hva den består av, hvilke deler vi bruker til forskjellige formål, men vi vet lite om tanker. Hvordan kan en fettklump på noen kilo tenke ut avanserte fysikkformler og musikalske mestersykker? Hva er tanker? Tanker kan jo ikke være masse, for da hadde nok hodet vårt blitt fyllt opp rimelig fort.. Eksisterer da tanker egentlig? Selvfølgelig gjør de.."Cogito ergo sum", sa en filosof for noen hundre år siden. Er det tanker som gjør at vi er noe i det hele tatt, selv om det på en annen side ikke er noe?
Vi mennesker kan nok takke nemlig tankene og inteligensen vår for at vi er den "ledende" arten på denne klode. Så tanker må jo han mye kraft på en eller annen måte. Men hvor mye, på hva og hvorfor? Nei, det vet vi ikke... Men tanker kan nok flytte en bil.... hvis man konsentrerer seg litt =)