Uthengt på nettet

I saka om Facebook er ei stad for gatejustis er det mange sterke meiningar. Er Facebook blitt ein stad der ein utan konsekvensar kan henge ut folkegrupper, selskap og ikkje minst enkeltpersonar? I saka om Stavanger Taxi og åtvaringa mot ein bestemt taxi og taxisjåfør, synest eg det blir litt feil å dra dette så langt så å opprette ei gruppe som bestemt heng ut sjåføren. Skal ein tenke i ein pliktetisk retning har ein gjerne plikt til å melde frå om ein har blitt trakassert, dårleg behandla eller liknande hendingar. Over 2400 menneske melde seg inn i gruppa som åtvara mot taxien. Eg har ein sterk tvil om at alle desse menneska har vore ”offer” for taxisjåføren sine kommentarar eller liknande. Mesteparten av medlemmene har nok heller noko i mot Stavanger Taxi som selskap enn den bestemte taxien. Då synest eg det blir feil å melde seg inn i ei slik grupper. Viss ein føler at ein har plikt til å melde i frå om ei hending, bør ein gjere det, men på den rette måten. I dette tilfelle meiner eg at Stavanger Taxi burde blitt kontakta. Hadde ikkje dette fått følgjer kunne ein gått til politiet.
Noko eg meiner er viktig å tenke på når ein opprettar ei slik gruppe er kva konsekvensar ein vil at det skal bli. Eg trur at grunnleggarane av gruppa og medlemmene, meiner at handlingane til taxisjåføren skal få konsekvensar for sjåføren personleg, men og at andre folk skal unngå å bruke denne taxien. Gruppa gjer nok at det blir konsekvensar for sjåføren, men etter mi meining på feil måte. Her blir berre sjåføren hengt ut på nettet som ein frekk og stygg person. Personen får eit stempel i staden for ein bot, dom eller liknande.
Kritisering og uthenging av taxisjåføren på denne måten meiner eg blir useriøst og lite gjennomtenkt. Ei slik gruppe blir berre ein stad for personar å få ut aggresjon mot Stavanger Taxi som selskap og ikkje nødvendigvis mot sjåføren. Ein burde då heller opprette ei gruppe som kritiserer ST som selskap, der ein kan dele meiningar og erfaringar, i motsetnad til å henge ut og stemple ein bestemt person. Etter mi meining blir dette etisk feil.

Filosofi og kjønnssyn

Filosofene har alltid hatt forskjellige meninger om saker og ting, siden det er det som skiller dem. Likheter og ulikheter mellom kvinner og menn har vært et viktig tema blant filosofene, og da spesielt for en stund tilbake. I gamle Hellas, da Aristoteles, Planton og Sokrates gikk rundt i gatene skulle man tro at kvinnesynet var noe lunde det samme, på grunn av datidens spissede kvinnesyn. Men merkelig nok stemmer ikke dette i alle tilfeller.

I antikkens Hellas ble kvinner generelt sett ned på. De var så godt som ekskludert fra det offentlige liv. En av grunnene til at kvinnene på den tiden fikk seg en knekk var faktisk innføringen av demokratiet. Selvsagt var det bare menn som hadde stemmerett og kunne da bestemme alt de ville over kvinnene. Kvinnens rolle i antikkens Hellas var nærmest som en fødemaskin. formålet med et ekteskap var hovedsaklig å få barn. Kvinnen skulle stelle barn, hus og hjem. Menn hadde alle de offentlige rollene, til og med kvinnerollene på teater!

Aristoteles (384-322 fvt) var alt i alt enig i alt dette, men kanskje han også drog det hele litt lenger. Han mente for ekselmpel at kvinner manglet noe. De var "defekte menn", som ikke skulle ha noen rettigheter. Det eneste han synest at kvinner burde ha kontrollen på var husholdning. Kvinner var i grunnen bare et verktøy for å lage barn. Aristoteles hadde nok mye skyld i kvinne-rasismen på den tiden og tidene som fulgte, for det var hovedsaklig hans syn om kvinner som ble brukt videre og ble dratt helt inn i den katolske kirken.

Meningene til Aristoteles' læremester, Platon, var faktisk ganske forkskjellige. Platon mente den biologiske forskjellen mellom kvinner og menn ikke hadde noen nevneverdig betydning. Men det som kanskje skiller han mest fra Aristoteles var synet på egenskapene og kvelitetene til kvinner. Han mente blant annet at praktisk anlegg og itelektuelle evner ikke var forskjelige fra mann til kvinne. Kvinnene burde gjøre det samme som mennene så lenge de hadde kapasitet til det. Hvem som helst, både kvinner og menn, kunne etter Platons mening bli filosof, lege eller jurist (osv) viss de bare var kvalifisert til det. Platon kan derfor regnes som en av de første kvinnesaksforkjemperne, men hans meninger påvirket datiden og ettertiden mye mindre enn Aristoteles sine. Platon ble kritisert pga kvinnesynet sitt, mest fordi datidens tradisjoner og skikker motsa Platon. Hadde Platons meninger blitt hørt like godt som Aristoteles' hadde nok kvinnehistorien sett ganske så forskjellig ut fra det den er blitt.

Kristendommen har ikke alltid hatt et veldig positivt bilde på kvinner. Om Aristoteles har delvis skyld i dette kan diskuteres men i flere kulturer har kvinner hatt et lavt status. Kirkelæreren Augustin av Hippo (354-430) er en viktig skikkelse innen kristendommen. På denne tiden rådde fremdeles meningene til Aristoteles med svært lite forrandriner. Augustin var ikke alene med å mene at kvinne var en mislykket mann og et underordnet vesen. Disse meningene om kvinner varte også til 600-tallet da det ble åpnet en debatt om kvinner virkelig var mennesker. Konklusjonen ble da at kvinnene var en del av menneskeslekten, selv om de var fulle av feil. Dette kvinne synet ble gradvis bedre og bedre når tiden gikk, men det gikk seint.

I Norge fikk kvinnene en brå knekk når kristendommen ble innført. I vikingsamfunnet med norrøn mytologi, hadde kvinnene ofte høyt status. Man har for ekspempel funnet vikinggraver med kvinner som har like mange gaver og utstyr til "veien videre", enn vikinghøvdinger. Da kristendommen kom til Norge, kom det også en kraftig mansdominerende tradisjon, og kvinnene fikk kjapt lavere status.
Kvinnesynet til blant annet Aristoteles har dermed påvirket mye i spesielt kristen religion i verden, og satt sine spor i lang tid.

Kan tanker flytte en bil?

Tro og tanker påvirker mye i verden, både inni oss mennesker og hva vi gjør. Tanker har makt, men er det nok til å flytte en bil? Nå skal jeg ikke ta dette altfor bokstavelig og prøve å forklare at tanker kan fysisk flytte en bil, men de kan uten tvil utrette mye. Mye vi ikke forstår.

Tro flytter fjell, heter det seg. Skal vi tro David Copperfield og resten av magikergjengen er tanker nok til å teleportere seg selv til den andre siden av kloden, eller til å få for eksempel en bil til å forsvinne. Jeg tviler på at tanker har en slik kraft, men at den har en stor kraft på oss mennesker er det liten tvil om. I disse tider har vi fått høre mye om dette. Snåsamannen som stiller diagnoser og kurrerer tusenvis av syke nordmenn. Kan det stemme ta han har krefter i seg til å stille en diagnose bare ved å føle på pasientene? Dette skulle jo være fysisk umulig etter min mening! Men er det "psykisk" mulig? I følge pasientene, vitner og et håndknippe leger er det i hvertfall det. Er det tankenes å energienes kraft, placeboeffekt eller rett og slett bare flaks fra Snåsamannens side? Noe som fikk meg til å ha mer tro på Snåsamannen og hans evner, enn andre healere, var at han ikke tok betalt for sine tjenester. Han gjorde det for å hjelpe og ikke bare for å tjene penger. Jeg skal innrømme at jeg er skeptisk til ting som har med tankekraft, energier og healere å gjøre, men Snåsamannen er en av de bedre. En vanlig healer som tar betalt, tror jeg er en som KAN utnytte tankekraften, men ikke ved hjelp av varme hender osv.

Placeboeffekten tror jeg har skyld i at mange blir friske av å benytte seg av healere, klaresynte ol. Denne effekten er et merkelig fenomen som man ikke akkuratt forstår seg på, men det kan se ut som det er "tankens kraft" som gjør at man til slutt blir kvitt plager eller sykdom. Det er ikke til å stikke under en stol at det er rart at folk kan bli helt frike bare de TROR de benytter seg av en behandling som skal hjelpe. Å da må man virkelig tro det også, og ikke bare prøve å innbille seg det. Jeg mener på å ha hørt at det hjelper mot sykdom (f eks kreft) viss man har en positiv og optimistisk holdning under sykdomstiden. Hvorfor?

At tanker har eg større kraft på vår egen kropp og helse, enn vi tror, kan godt være tilfelle. hvordan kan vi ellers forklare mystiske ting som f eks placeboeffekten? Tilfeldigheter? Neppe.. Dessuten vet vi faktisk svært lite om menneskehjernen. Vi vet hva den består av, hvilke deler vi bruker til forskjellige formål, men vi vet lite om tanker. Hvordan kan en fettklump på noen kilo tenke ut avanserte fysikkformler og musikalske mestersykker? Hva er tanker? Tanker kan jo ikke være masse, for da hadde nok hodet vårt blitt fyllt opp rimelig fort.. Eksisterer da tanker egentlig? Selvfølgelig gjør de.."Cogito ergo sum", sa en filosof for noen hundre år siden. Er det tanker som gjør at vi er noe i det hele tatt, selv om det på en annen side ikke er noe?
Vi mennesker kan nok takke nemlig tankene og inteligensen vår for at vi er den "ledende" arten på denne klode. Så tanker må jo han mye kraft på en eller annen måte. Men hvor mye, på hva og hvorfor? Nei, det vet vi ikke... Men tanker kan nok flytte en bil.... hvis man konsentrerer seg litt =)

Kor mange tilhengjarar har kristendommen på verdsbasis?

Den kristne kyrkja kan som kjent delast inn i ulike retningar. Den protestantiske kyrkja er ein av tre hovudretningar, og har stor utbreiing i blant anna Nord-Vest Europa. Den ortodokse kyrkja er ei anna av desse hovudretningane, og har si store utbreiing i Russland, Kviterussland, Ukraina og sørover mot Hellas. Den største av dei tre hovudretningane er den katolske kyrkja. Den har mest tilhengjarar i Sør-Europa, i tillegg til "hovudkvarteret" i Vatikanstaten i Roma. Den katolske kyrkja hadde i 2006 ca 1 131 000 tilhengjarar. Desse tre hovudretningane har svært mange under-retningar. På verdsbasis har kristendommen (protestantisme, den ortodokse- og den katolske kyrkja) ca 2 milliardar tilhengjarar, og blir med det den største religionen i verda. Islam kjem etter med mellom 1,3 og 1,7 milliardar. Hinduismen kjem på tredjeplass med sine 900 millionar tilhengjarar.

Er Jesus ein gud eller eit menneske?

Jesus blir i Bibelen omtala som Guds son. Han vart fødd av jomfru Maria, og Josef var som kjent ikkje far hans. I Bibelen blir Jesus omtala som eit fysisk menneske som var lik alle andre menneske. Men Jesus var og heilt forskjellig frå alle dei andre menneska. Han utretta blant anna fleire under. Dette, i tillegg til det med Guds son, gjer at vi kan kalle Jesus for ein slags gud, eller noko i nærheita av ein gud. Jesus tok og på seg skulda for alle syndene til menneska på jorda. I dette tilfelle kan ein tolke Jesus som ein av oss menneske, og ikkje Gud. Mi oppfatning av kven Jesus er, er at han var Gud i menneskeskikkelse. Han var verken 100% Gud eller 100% menneske, men ei blanding. Spørsmålet om Jesus er ein gud eller eit menneske er det sikkert fleire svar på, men eg meiner at Jesus som sagt var ei slags blanding av Gud om eit heilt vanleg menneske.

Kva er karma?

I buddhismen trur ein på gjenfødelse. Etter at dette livet sluttar, begynner ein eit nytt liv som eit anna menneske, dyr osv. Karmaen er det som "bestemmer" korleis det vil gå med deg i det neste livet. Karma tyder gjerning. Alt ein gjer påverkar karmaen. Anten på ein positiv eller negativ måte. Har ein i det forige livet hatt god karma, altså ikkje synda som ein ville sagt det om kristendomen, hadde det nye livet blitt eit godt liv. Har ein derimot gjort, tenkt eller sagt dårlege ting i det forige livet kan ein i verste fall bli gjenfødd som eit dyr. Å ha god karma er derfor svært viktig for hinduar og buddhistar, sidan ein då "sikrar" seg ein god tilverelse i det neste livet. Men målet til buddhistane er likevel å komme seg ut av denne gjenfødelsessirkelen, altså å oppnå nirvana.

Er Buddha ein gud?

Mange trur at Buddha er guden i buddhismen. Dette er ein svært vanleg feiloppfatning. Buddha var nemleg ingen gud. Han heitte eigentlieg Siddhartha. Då han var 35 år skjedde det ei hending i livet hans som er grunnen til statusen og posisjonen han har i buddhismen. Siddhartha oppnådde nirvana gjennom meditasjon. I buddhismen trur ein på gjenfødelse. Når vi dør blir vi igjenfødd som eit nytt levande vesen. Nirvana er den ultimate tilstanden. Då kjem ein ut av dette sjelevandringsystemet. Siddhartha var derfor eit heilt vanleg menneske, berre at han klarte å oppnå denne ultimate sinnstilstanden. På grunn av dette fekk han namnet Buddha som tyder "den opplyste/oppvakna". Buddah hadde ingen overnaturlege krefter eller liknande. I buddhismen er Buddha den viktigaste personen på grunn av det han klarte å oppnå. Derfor tilber buddhistane Buddha nærast som om han var ein gud på linje med Allah eller Gud frå islam og kristendomen. Men Buddha sine tilhengjarar ser ikkje på han som ein gud. Dei ser på han som eit unikt og eineståande vesen som fekk ein unik innsikt. Men som sagt, Buddha er ikkje ein gud...